Men en idé som høres god ut i hodet, er ikke nødvendigvis det samme som en god forretningsidé.
Forskjellen ligger først og fremst i om noen faktisk trenger det du vil tilby – og er villige til å betale for det.
Det betyr ikke at ideen må være genial, helt ny eller ferdig utviklet. Mange gode bedrifter starter med noe som allerede finnes, men gjør det enklere, bedre, raskere, hyggeligere eller mer relevant for en bestemt kundegruppe.
Så hvordan finner du ut om ideen din har potensial?
Her er 10 spørsmål det er smart å undersøke før du satser.
En god forretningsidé starter ofte med et problem, et behov eller et ønske.
Tenk mindre på hva du vil selge og mer på hvorfor noen skal kjøpe det.
Skal du starte et regnskapsbyrå, kjøper ikke kunden egentlig regnskap. Kunden kan kjøpe trygghet, oversikt og tid til å konsentrere seg om egen virksomhet.
Skal du åpne kafé, selger du ikke bare kaffe. Kanskje tilbyr du et hyggelig sted å møtes, et godt sted å jobbe eller noe som mangler i nærmiljøet.
Prøv å fullføre denne setningen:
Jeg hjelper [kunde] med [problem/behov] ved å [løsning].
Hvis det er vanskelig å formulere, kan det være et tegn på at ideen trenger litt mer arbeid.
«Alle» er sjelden en god målgruppe.
Jo bedre du forstår hvem kunden er, desto enklere blir det å utvikle et tilbud kunden faktisk ønsker – og å finne ut hvordan du skal nå frem til dem.
Spør deg selv:
Hvem har størst behov for det jeg tilbyr?
Det kan for eksempel være småbarnsforeldre, lokale håndverksbedrifter, førstegangskjøpere, restauranter, hundeeiere eller små bedrifter uten egen markedsavdeling.
Du trenger ikke nødvendigvis velge bort alle andre. Men du bør vite hvem du først og fremst lager tilbudet for.
Dette er kanskje et av de viktigste spørsmålene.
Det er lett å forelske seg i sin egen idé. Det er vanskeligere å finne ut om andre synes den er like god.
Derfor bør du snakke med potensielle kunder før du bruker mye tid og penger på navn, logo, nettside, lokaler eller produktutvikling.
Ikke spør bare:
«Synes du dette høres ut som en god idé?»
De fleste mennesker er hyggelige. Du risikerer å få et ja som ikke forteller deg særlig mye.
Spør heller:
Hvordan løser du dette i dag?
Hva synes du er vanskelig med dagens løsning?
Hvor ofte oppstår problemet?
Hva bruker du på dette i dag?
Hva skulle du ønske fungerte bedre?
Da lærer du langt mer om det faktiske behovet.
Et behov er ikke nødvendigvis det samme som et marked.
Folk kan synes ideen din er både smart og nyttig uten at de er villige til å betale nok til at du kan bygge en lønnsom virksomhet rundt den.
Derfor bør du ganske tidlig undersøke betalingsviljen.
Hva betaler kundene for tilsvarende løsninger i dag? Hva vil alternativet koste dem? Hvor mye tid eller penger kan løsningen din spare kunden for?
Og ikke minst:
Kan du ta en pris som både kunden aksepterer og bedriften din kan leve av?
Det er et langt bedre spørsmål enn bare «liker folk ideen?».
«Jeg har ingen konkurrenter» høres kanskje positivt ut.
Men det kan også være et faresignal.
Hvis ingen tilbyr noe lignende, bør du undersøke hvorfor.
Og husk at konkurrenten ikke nødvendigvis selger akkurat det samme som deg.
Hvis du vil starte et nytt treningskonsept, konkurrerer du kanskje ikke bare med andre treningssentre. Du konkurrerer også med hjemmetrening, løpegrupper, personlig trener – og sofaen.
Se derfor etter både direkte og indirekte konkurrenter.
Undersøk hva de tilbyr, hva de tar betalt, hvem de henvender seg til og hva kundene deres ser ut til å være fornøyde eller misfornøyde med.
Målet er ikke å kopiere konkurrentene.
Målet er å forstå markedet du skal inn i.
Du trenger ikke finne opp noe verden aldri har sett før.
Men kunden trenger en grunn til å velge deg.
Kanskje du er:
Det viktige er at forskjellen betyr noe for kunden.
At du har en finere logo eller liker ideen din veldig godt, er sjelden nok.
Du kan ha både et godt produkt og en tydelig målgruppe og likevel få problemer dersom ingen vet at du finnes.
Tenk derfor tidlig på hvordan du skal få de første kundene.
Skal de finne deg gjennom Google? Sosiale medier? Nettverk? Anbefalinger? Salg? Samarbeidspartnere? En fysisk butikk? Arrangementer?
Du trenger ikke være overalt.
Det viktigste er å forstå hvor kundene dine allerede befinner seg, og hvordan du kan nå dem der.
Det er lett å tenke:
Jeg tar 1 000 kroner og bruker 400 kroner på å lage produktet. Da tjener jeg 600.
Så enkelt er det sjelden.
Bedriften kan også ha kostnader til blant annet regnskap, programvare, forsikringer, markedsføring, utstyr, lokaler, frakt, pensjon, gebyrer og administrasjon.
Og tiden din har også en verdi.
Altinn anbefaler etablerere å få oversikt over kapitalbehovet og lage realistiske budsjetter før oppstart.
Du trenger ikke kjenne alle tallene på krona før du starter, men du bør kunne svare noenlunde på:
Hva koster det meg å selge dette – og hvor mye må jeg selge for at bedriften skal gå rundt?
Du kan ha kunder og omsetning uten å ha en sunn bedrift.
Det avgjørende er om inntektene over tid kan bli større enn kostnadene.
Dette er også relevant juridisk og skattemessig. Skatteetaten peker på at en aktivitet blant annet må være egnet til å gå med overskudd over tid for å kunne regnes som næringsvirksomhet. Vurderingen omfatter også aktivitetens varighet og omfang, og om den drives for egen regning og risiko.
Lag derfor noen enkle regnestykker:
Hvor mange kunder trenger du hver måned?
Hvor mye må hver kunde kjøpe for?
Hva sitter du igjen med etter kostnader?
Er det realistisk å få nok kunder?
Det trenger ikke bli riktig på første forsøk.
Poenget er å oppdage utfordringene før de blir dyre.
Dette er kanskje det beste rådet av alle:
Gjør den første testen så liten og billig som mulig.
Du trenger ikke alltid ferdig nettside, perfekt logo, stort varelager eller flotte lokaler for å finne ut om noen ønsker å kjøpe.
Kan du lage en enkel prototype?
Tilby tjenesten til tre kunder?
Selge et lite parti?
Lage en enkel landingsside og se om noen melder interesse?
Gjennomføre et pilotprosjekt?
Invitere potensielle kunder til å teste løsningen?
Jo tidligere du får ideen ut av hodet og møter virkelige kunder, desto raskere lærer du hva som fungerer – og hva du bør endre.
Altinn anbefaler også å snakke med potensielle kunder og teste antakelsene i forretningsideen. Forretningsmodellen bør utvikles etter hvert som du lærer mer om markedet.
Nei.
Det er en vanlig misforståelse at gründere må finne opp noe ingen har tenkt på før.
Tenk på hvor mange frisører, konsulenter, håndverkere, nettbutikker, restauranter, fotografer og regnskapsførere som finnes.
De bygger ikke virksomheten sin på at tjenesten aldri har eksistert tidligere.
De finner sine kunder og sin måte å løse behovet på.
En god forretningsidé kan derfor være en helt ny løsning.
Men den kan like gjerne være en eksisterende løsning levert til en ny målgruppe, på et nytt sted, på en enklere måte eller med en bedre kundeopplevelse.
Det kan føles som et nederlag å teste en idé og oppdage at kundene ikke vil betale, markedet er for lite eller kostnadene blir for høye.
Men egentlig har du fått et verdifullt svar.
Det er langt bedre å finne ut dette før du har brukt sparepengene, sagt opp jobben eller bundet deg til store kostnader.
Kanskje ideen må justeres.
Kanskje målgruppen er feil.
Kanskje kundene trenger noe litt annet enn det du først trodde.
Eller kanskje du bør la akkurat denne ideen ligge.
Å undersøke en forretningsidé handler ikke om å bevise at den er god.
Det handler om å finne ut om den er god.
Hvis du kan svare godt på alle de ti spørsmålene, har du kommet langt.
Hvis du ikke kan det, er det heller ingen grunn til panikk.
Det er nettopp dette du skal finne ut av.
En forretningsidé utvikler seg ofte gjennom samtaler med kunder, testing, feil, nye antakelser og justeringer underveis. Du trenger ikke ha hele bedriften ferdig planlagt før du tar det første steget.
Det viktigste er å begynne å undersøke.
Hvem trenger dette?
Hvilket problem løser jeg?
Vil noen betale for løsningen?
Kan dette bli en bærekraftig bedrift?
Når du begynner å få gode svar på disse spørsmålene, har du mer enn bare en idé.
Da begynner du å få et forretningskonsept.
Har du en idé, men er usikker på om den kan bli til en levedyktig bedrift?
Gründerboost hjelper deg som vurderer å starte eller allerede driver egen bedrift i Drammen, Lier og Øvre Eiker.
Hos oss trenger du ikke komme med en ferdig forretningsplan eller ha alle svarene klare. Gjennom veiledning, kurs, gründerverksteder og nettverk kan du få hjelp til å se på markedet, kundene, økonomien og veien videre.
